Aleneforeldreforeningen

Meny



	Forside


	Om AFFO


	Aktivitetstilbud


	Lokallag


	Søknader og rettigheter


	Barn og barnefordeling


	Skjemaer, brosjyrer og avtaleutkast


	AFFO-posten


	Lenker


	Annet

	Søk



	Partnere

Retten til redusert arbeidstid

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere rett til redusert arbeidstid på visse vilkår, dersom det kan gjennomføres uten vesentlige ulempe for virksomheten. Denne siden gir svar på vanlige spørsmål rundt dette.

Hvem er ordningen beregnet på?

Ordningen er beregnet på småbarnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser og eldre eller syke arbeidstakere, men alle som kan dokumentere en vektig velferdsgrunn kan kreve redusert arbeidstid..

Retten til redusert arbeidstid gjelder også for ledere og andre som med særlig uavhengig stilling.

Man kan ikke avtale bort retten til redusert arbeidstid gjennom tariffavtaler o.l.

Arbeidstaker har ikke rett til lønn for den reduserte arbeidstiden.

Hva kan gi rett til redusert arbeidstid?

Retten til redusert arbeidstid forutsetter en begrunnelse av helsemessig, sosial eller annen velferdsmessig art:

· Helsemessig behov
Med helsemessige grunner menes sykdom hos arbeidstakeren selv. Tilstanden må kunne dokumenteres med en legeattest. Bestemmelsen tar sikte på generelt sviktende helse, f. eks. hos eldre arbeidstakere som føler at full arbeidsdag blir for anstrengende, og omfatter ikke sykdomstilfeller som kan avhjelpes med sykmelding.

· Sosiale grunner
Sosiale grunner omfatter forhold knyttet til arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser som utløser omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige. Det kan være pleietrengende foreldre, syk ektefelle, barn med funksjonshemming ol.

· Annet vektig velferdsmessig behov
Alternativet tar i første rekke sikte på å imøtekomme foreldres ønske om mer tid til samvær med små barn eller behov som følger av problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. Foreldre med barn under 10 år og aleneforeldre anses uten videre å ha behov for å få redusert sin arbeidstid, dersom de ber om det. De trenger med andre ord ikke å begrunne behovet nærmere.

Hva som ellers kan gi rett til redusert arbeidstid må vurderes konkret i det enkelte tilfelle, men formuleringen vektige velferdsgrunner innebærer at det må foreligge et kvalifisert behov. Forhold som lang reisevei, deltakelse i politisk virksomhet, idrett eller andre fritidsaktiviteter, er ikke å anse som vektige velferdsgrunner.

På hvilken måte kan arbeidstiden reduseres?

Arbeidstiden kan reduseres i form av

· kortere arbeidsdager

· færre arbeidsdager pr. uke

· som arbeidsfrie perioder i løpet av året.

Vesentlig ulempe for virksomheten

En arbeidstaker som kan dokumentere behov for redusert arbeidstid i tråd med kriteriene over, har rett til redusert arbeidstid. Unntaket er hvis dette medfører "vesentlig ulempe" for virksomheten.

Hva som skal til for å si at det foreligger "vesentlig ulempe" må bero på en konkret vurdering i den enkelte tilfelle. Arbeidsgiveren vil for eksempel kunne anføre at det ikke er mulig å skaffe kvalifisert vikar, at en stilling er vanskelig å dele, at reduksjonen ikke kan tilpasses i forhold til turnusplanen eller at andre i virksomheten påføres ulemper på grunn av arbeidsreduksjonen.

Kravet til "vesentlig" ulempe innebærer imidlertid at det ikke er nok å påvise en generell ulempe. Ulempene må være forholdsvis betydelige for at arbeidstaker skal kunne nektes rett til redusert arbeidstid. Det er i utgangspunktet opp til arbeidsgiver å bevise at slik vesentlig ulempe foreligger, slik at retten til redusert arbeidstid må vike. Arbeidsgiver er under enhver omstendighet forpliktet til å forsøke å legge forholdene til rette slik at ulempene for ham blir minst mulig. For eksempel vil det normalt kunne kreves at arbeidsgiver forsøker å ansette eller leie inn ekstra personell og/eller at man vurderer om det finnes alternative måter å organisere arbeidet på.

Framgangsmåten

Arbeidstakere som ønsker redusert arbeidstid bør gi arbeidsgiver skriftlig varsel i rimelig tid før den reduserte arbeidstiden ønskes iverksatt. Nærmere regler om form og frister kan være fastsatt i den enkelte virksomhet. I varselet bør det gjøres rede for :

· Hvorfor har man behov for redusert arbeidstid?

· På hvilken måte reduksjonen ønskes gjennomført

· Hvor lenge man ønsker ordningen skal vare

Avtale om redusert arbeidstid skal fremgå av den skriftlige arbeidsavtalen. Ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtalen har arbeidstaker rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant.

Tilbake til opprinnelig stilling

Når den avtalte perioden med redusert arbeidstid er over, har arbeidstakeren rett - og normalt også plikt - til å gå tilbake til opprinnelig stillingsandel.

Hvis forholdene som lå til grunn for retten til redusert arbeidstid faller bort, har arbeidstakeren normalt plikt til å gå tilbake til opprinnelig stilling, selv om den avtalte perioden ikke er over.

Tvisteløsning

Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker er uenige om hvorvidt arbeidstakeren har rett til redusert arbeidstid, kan tvisten bringes inn for en egen tvisteløsningsnemnd. Fristen for å bringe saken inn for tvisteløsningsnemnda er fire uker etter at arbeidsgiver avslo kravet fra arbeidstaker.

Regelverket

Bestemmelsene om retten til redusert arbeidstid finnes i arbeidsmiljøloven § 10-2 (4). Om retten til å bringe tvisten inn for tvisteløsningsnemnda, se § 10-13 og § 17-2.

· Se arbeidsmiljøloven § 10-2 (4)

· Se arbeidsmiljøloven § 10-13

· Se arbeidsmiljøloven § 17-2

· Faktaside om tvisteløsningsnemnda

Kilde Arbeidstilsynet