Skeivheter i de nye reglene for barnebidrag

Aleneforeldreforeningen har en rekke innsigelser til de nye såkalte rettferdige bidragsreglene, da de etter vårt syn flytter forsørgeransvaret fra begge foreldrene til den barnet bor hos.

Underholdskostnaden U er basert på tre utgiftsdeler (forbruksutgifter, tilsynsutgifter og boutgifter) og en inntekstdel (barnetrygden). Alle utgiftsdelene er satt for lavt i forhold til faktiske kostnader ved det å forsørge barn.

Forbruksutgiftene er tilpasset SIFOs standardsatser for nøkternt forbruk. I satsene har man utelatt utgifter til fødselsdager, lommepenger, ferie, normalt sport og aktivitetsutstyr, utgifter til utdannelse og skoleturer m.m. Vi må jo spørre politikerne på Stortinget om intensjonen at barn av enslige forsørgere skal leve langt mer nøysomt enn andre barn. Normalt forbruk bør legges til grunn som tar utgangspunkt i et ”moderne” forbruksmønster, i tråd med det ”tidsriktige” regelverket som Stortinget har innført.

Tilsynsutgiftene er basert på to modeller, en modell der man går ut fra faktiske utgifter til barnetilsyn, og en der man tar i bruk sjabloner. Faktiske utgifter opp til en øvre grense legges i hovedsak til grunn når foreldre som mottar bidrag ikke er enslige forsørgere, mens sjablontall mellom 240 til 600 kr. brukes for aleneforsørgere. For de fleste enslige forsørgere dekker ikke sjablontallene de faktiske utgiftene, slik at BM må betale en forholdsvis større andel av kostnadene enn det BP må. Intensjonen med å innføre lovendringen var en mer rettferdig fordeling av kostnaden med det å ha barn. De reelle kostnadene for barnetilsyn er lette å dokumentere, hvorfor innføre sjabloner som fører til en sterk skjevfordeling av utgiftene der BM må dekke en langt høyere del.

Boutgiftene er den tredje utgiftsdelen som inngår i U. Da regjeringen la fram sin proposisjon, Ot. prp. 43 (2000-2001) for Stortinget, var boutgiften satt til 1140. Når endringen trer i kraft til høsten, er sjablonen for boutgifter satt ned til 810 kroner. Allerede i utgangpunktet var sjablonen satt for lavt i forhold til reelle kostnader. Det er derfor helt uforståelig at sjablonen for boutgifter er redusert med 29% samtidig som boligpriser og energikostnader har økt i samme periode.

Ulike inntekter legges til grunn: Inntektene som legges til grunn for fordeling av kostnadene mellom foreldrene er forskjellige. For BP er det kun skattbar inntekt som legges til grunn. For BM legges i tillegg til skattbar inntekt, skattefrie ytelser og fordel av skatteklasse 2 til grunn før kostnadene fordeles. Dette gjør at BM må dekke en uforholdsmessig høy andel av underholdskostnaden.

Bruk av sjettedeler ved fordeling av bidraget mellom BM og BP. Innføring av sjettedeler kan slå svært skeivt ut når bidraget skal fordeles mellom partene. BP kan ha en inntekt som er inntil 40% høyere enn BM og må likevel ikke dekke en større andel av U enn 50%. Hvis vi kun legger skattepliktige inntekter til grunn kan BP tjene inntil  60% mer en  BM uten at BPs andel av U overstiger 50%.

Samværsfradraget: Sjablonene for samværsfradrag er satt uforholdsmessig høyt i forhold til U. Konsekvensen blir at mange barnebidrag spises opp av samværsfradraget.

Barnetillegget i uføretrygden m.m. I enkelte trygdeytelser som uføretrygd og dagpenger ved arbeidsledighet gis det barnetillegg. Når BM mottar slike tillegg, vil ytelsen avkorte barnebidraget tilsvarende. Dette innebærer at tillegget som skulle gå til barnet i praksis tilfaller BP. I tillegg må BM skatte for barnetillegget. Konsekvensen blir at mange BPere med høy inntekt, må betale urimelige lave eller helt blir fritatt å betale bidrag.

Bidragsevne: Ved innføring av vurdering av bidragsevne, vil store grupper BP, som ofte har høyere inntekt enn BM, bli helt fritatt å betale barnebidrag. Dette kommer av at mange med skattepliktig inntekt under 165 000 kr. blir vurdert til ikke å ha bidragsevne. Aleneforeldreforeningen er stadig i kontakt med BMere som formidler at BP har en skattepliktig inntekt som ligger vesentlig under det inntektspotensial som yrkeserfaring og utdanningsnivå skulle tilsi. Denne problemstillingen er spesielt aktuell og omfattende der BP er selvstendig næringsdrivende eller har valgt bort å ta et normalt arbeid. Mange BPere blir dermed fritatt sin fostringsplikt overfor barna. Dermed blir det ikke lenger snakk om evnen, men om viljen til å bidra.

Bidragsforskudd (minstebidrag): Bidragsforskuddet skal i følge det nye regelverket behovsprøves. Det betyr at mange BMere med normalinntekt vil få forskuddet kraftig redusert, og for noen faller det helt bort. Da reduksjonen av forskuddet starter ved en inntekt på 125.000 kroner, vil de aller fleste mottakere av forskuddet oppleve en nedgang. Da også mange flere vil bli avhengig av forskuddet fordi BPs ansvar for å bidra etter det nye systemet reduseres eller faller helt bort, er behovsprøving svært uheldig. Reduksjonen av forskuddet medfører derfor at BM ofte blir sittende med hele fostringsansvaret alene.

For kompliserte: De nye reglene er svært kompliserte og lite egnet til å avtale et bidrag som samsvarer med regelverket. Barnebidraget skal beregnes ut fra begges inntekt, og sjabloner og forutsetninger som endres hyppig. Dette kan føre til at bidraget må fastsettes på nytt flere ganger i året, noe vi frykter vil ødelegge et godt samarbeid og gi grobunn for mange konflikter.

Gebyr for offentlig fastsettelse: For mange vil offentlig fastsettelse være det eneste alternativet for å få fastsatt bidraget. Dette på bakgrunn av forskjellig forståelse av et komplisert regelverk, og/eller at partene overhodet ikke er i stand til å samarbeide. Det er urimelig og konfliktskapende at når en part krever endring, må den andre betale gebyr for det. I tillegg er det umoralsk at penger som rettmessig tilhører barnet, havner i statskassen som en avgift på oppvekst.