Informasjon om hvordan dagens regelverk fungerer og AFFOs forslag til endringer i stønaden. 

Fakta om overgangsstønad

I perioden 2000 til 2001 ble utbetalingene av overgangsstønad redusert med 670 mill. kroner som tilsvarer en nedgang på 24,6%. 9800 (35,6%) færre personer fikk overgangsstønad.

Det vil si at 10 % av de aleneforsørgerne som tjener minst har mistet en vesentlig del av inntekten sin. Hver av disse familiene har fått inntektsbortfall på 67 000 kroner.

Tall fra SSB viser at fra 1999 til 2000 hadde aleneforsørgere som eneste familiegruppe i samfunnet en negativ inntekts-og formuesutvikling. I samme periode hadde toinntekstfamiliene en inntektsøkning på rundt 9% og en formuesøkning på rundt 22%. Kuttet i overgangsstønaden vil gi en gjennomsnittlig inntektsreduksjon på rundt 2,5% for aleneforsørgere som gruppe i 2001.

Overgangsstønad er en av de få livbøyene som mange fattige barn av enslige forsørgere har i vårt samfunn. Svekkelser i ordningen vil føre til flere fattige barn, fordi mottakerne av stønaden tilhører den familiegruppen som i utgangspunktet er svakest økonomisk stilt. 

I dagens regelverk kobles stønad til barnetilsyn sammen med overgangsstønad, slik at de som kun mottar stønad til barnetilsyn får dette avkortet i tiden de har krav på overgangsstønad. Avkortingsreglene har vist seg å ha svært urettferdige og uheldige konsekvenser for mange stønadsmottakere.

Overgangsstønad skal bidra til at enslige forsørgere blir økonomisk uavhengige og øke yrkesdeltakelsen. Overgangsstønad kan ytes i 5 år for enslige forsørgere under utdanning. Men i dagens ordning er det en stor gruppe som ikke får mulighet til utvidet overgangsstønad for å studere fordi de allerede har en yrkesrettet utdanning. Denne praksisen fører til at for eksempel stuepiker, hjelpepleiere og andre lavtlønnsgrupper vil få store problemer med å komme ut av fattigdomstilværelsen.

Overgangsstønaden reduseres når mottaker har yrkesinntekt som tilsvarer ½ ganger folketrygdens grunnbeløp.

Er det minste barnet fylt 3 år, er det krav om aktivitet fra dag 1 for å ha rett til overgangsstønad

Aleneforeldreforeningens forslag til endringer i overgangsstønaden

Overgangsstønaden bør økes til inntil  2 ½ ganger folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp er for tiden rundt 56 000 kroner.

Fribeløpet før reduksjon av overgangsstønad økes til 1 ganger folketrygdens grunnbeløp for å stimulere til økt yrkesaktivitet.

Koblingen mellom stønad til barnetilsyn og overgangsstønad fjernes. De to stønadene må ytes uavhengig av hverandre. 

Stønadsperioden utvides slik at alle som studerer får stønad den tiden det tar å utdanne seg.

Mulighet til overgangsstønad utover 3 år må gjelde alle som utdanner seg, også de som har en yrkesrettet utdanning i bunn.

Stønadsordningen må brukes som et aktivt virkemiddel i fattigdomsbekjempelsen sånn at den omfatter yrkesaktive lavinntektsfamilier i en lengre periode enn i dag. Perioden man kan motta overgangsstønad gjøres mer fleksibel i forhold til barnets alder.

Overgangsstønaden bør kunne brukes som en tidskontoordning slik at enslige forsørgere skal kunne jobbe redusert mens barna er små, samtidig som de mottar delvis støtte. En slik ordning kan motvirke at enslige forsørgere sliter seg ut og vil medvirke til at foreldre får mer overskudd til barna.

Foreldre som blir alene med barn etter at barnet er fylt 3 år bør få overgangsstønad i en periode uten at det stilles krav om aktivitet. Et samlivsbrudd er en traumatisk opplevelse for de aller fleste, og det kan være svært tøft å måtte være i full jobb/studier fra første dag. I tillegg til å takle egne følelser, skal man hjelpe barna til å bearbeide deres sorg og frustrasjon. 

Bruke stønaden aktivt for å få enslige forsørgere ut i arbeidslivet, for eksempel gjennom arbeid for trygd. Det er i dag mulig å bruke stønaden som del av yrkesrettet tiltak administrert gjennom a-etat. Denne muligheten bør utvides slik at den omfatter flere, og man bør gjøre de aktuelle gruppene oppmerksomme på denne muligheten. En viktig faktor til fattigdom blant enslige forsørgere er at de ikke har yrkesinntekt.

BMV ordningen må styrkes som et virkemiddel til å aktivisere mottakerne av overgangsstønad. Ansvaret for å opprettholde tilbudet må bestemmes sentralt. Det må ikke overlates til det enkelte fylketrygdekontor å avgjøre hvor vidt de ønsker å beholde ordningen eller ei.

Informasjon om gjeldende regelverk